Miraklene fra Milet

Ved å avvise det overnaturlige, oppdaget Thales, Anaximander og Anaximenes for litt over 2530 år siden, naturvitenskapen. Thales og hans meningsfeller snublet over en arbeidsmetode som førte til vår moderne sivilisasjon. Elegant som den er i sin enkelthet, har denne måten å tenke på forandret menneskeheten mer enn noe annet siden våre forfedre klatret ned fra trærene.

 

Ett av Milet-mennenes favorittemner var, forståelig nok, geologi.

 

Geologisk påstand

Thales la fram en hypotese om jordskjelv. Jorden, som han trodde var en flat skive, så han for seg flytende i et stort hav. Forstyrrelser i havet rystet jorden og forårsaket sprekker, mente han. Endelig, en geologisk påstand som kunne testes for å se om den stemte med observasjoner! Dette var imponerende, tatt i betraktning at grekere flest trodde jordskjelv ble utløst av havguden Poseidon.

 

Anaximander var én av de første som etter det vi vet, utførte et eksperiment. Han bestemte lengden på et år ved å undersøke skyggen fra en trepinne over tid. Naturlig nok konstruerte han et solur straks etterpå.

 

Han spekulerte også på om ikke mennesket hadde oppstått fra andre typer dyr. Hvordan kunne han komme på en slik tanke, så til de grader forut for sin tid? Jo, vi er så hjelpeløse som spebarn, tenkte Anaximander, at vi hadde dødd ut etter kort tid om vi var blitt plassert på jorden som mennesker. Dermed måtte vårt opphav være dyr som fødte unger som kunne klare seg selv.

 

Evolusjon også

Ved hjelp av avtrykk etter fisk og muslinger i fast fjell, resonnerte Anaximander seg fram til at det som i dag er tørt land, tidligere må ha vært havbunn. Hypotesen om at fossiler er rester etter organismer som levde i fjern fortid og under helt andre forhold, ble altså presentert allerede i antikken.

 

Anaximander mente at livet måtte ha oppstått i slammet, og at de første landdyr utviklet seg fra fisk og videre til andre type dyr. For 2 500 år siden var dette en spekulasjon som i liten grad var basert på observasjon, men poenget er at den overnaturlige forklaringen her glimrer med sitt fravær.

 

Anaximenes kom med et fabelaktig godt gjennomtenkt forslag: at jorden ble kondensert ut av gass. Dette står det respekt av, siden det viser at han kunne tenke seg materie i én form (gass), som gjennom en allerede kjent fysisk mekanisme (kondensasjon), ble til vår verden. Selv om hypotesen ikke var tilstrekkelig avledet fra observasjon, var han på riktig vei.

 

Thales, Anaximander og Anaximenes klarte å lage brukbare modeller av naturen, fordi de villig lot sine ideer være gjenstand for en rasjonell, kritisk debatt. Og de tok for gitt at teorier måtte konkurrere med hverandre. Den teorien rådet, som best stemte med observasjonene.

 

Moderne naturvitenskap er et vakkert monument over de tre tenkerne fra Milet.

 

Ventet i 2000 år

Men lykken kunne ikke vare. 200 år senere kom Aristoteles og ødela det hele. Han argumenterte ut fra spontan generering og påsto at fossiler ikke var rester etter liv, men uorganiske produkter etter "utgassing" fra jordens indre. Dette var likevel en hypotese som kunne prøves. Problemet for Europas vedkommende var at utprøvingen måtte vente i et par tusen år. Aristoteles' hypotese var nemlig rådende i én eller annen form til begynnelsen av 1800-tallet. Og i mellomtiden rømte geologien til Arabia.

 

Den muslimske matematiker og vitenskapsmann Abu Ali al-Husain ibn Abdallah ibn Sina (980-1037) skrev 450 verk om filosofi, geologi, medisin, psykologi, astronomi, logikk og matematikk. Om geologi skrev han blant annet dette:

 

"Fjell kan bli dannet enten av landhevning etter voldsomme jordskjelv, eller av vannet som skjærer nye leier gjennom harde og myke avsetninger. Vinden tilintetgjør de myke avsetninger, mens de harde forblir like hele. Det meste av jordens relieff er blitt til av den siste prosessen. Det ville forutsette en lang tidsperiode for slike endringer å bli til. Under denne lange tiden kan fjellene bli litt redusert i størrelse. Rester etter dyr som lever i vann, og andre typer dyr, er funnet på mange fjell. Dette viser at vann er hovedårsaken til fjelldannelse."

 

Det burde stå en byste av ibn Sina på alle geologers skrivebord.

 

Syndefloden

Så kom syndefloden inn i bildet, og alle skulle tolke fossiler som vitnesbyrd etter Guds straff. I det middelalderske, kristne Europa tok syndefloden ikke bare knekken på syndere. Den drepte geologi også, med god hjelp fra Aristoteles' teori om fossiler.

 

Men i renessansen kom redningen igjen, i form av Leonardo da Vinci (1452-1519). Han forkastet alle forklaringer basert på syndefloden og Aristoteles' utgassinger. Han skrev:

 

"Hvis syndefloden fraktet skalldyr 500 kilometer innover i landet, så hadde alle ulike dyrearter vært blandet [i avsetningene]. I stedet finner vi at enkelte arter er bevart sammen. Snegler, blekksprut og alle andre muslinger ligger i grupper, nettopp som vi i dag finner dem levende langs kysten."

 

"Hvis du sier at skalldyr forlot sine leveplasser og holdt seg ved strandkanten etter som flomvannet steg, så svarer jeg at skalldyr er tregere enn snegler, og de svømmer ikke, men graver seg ned i sanden. De tilbakelegger avstander på bare tre eller fire braccie [200-270 centimeter] per dag. Med så langsom fart kunne de ikke ha reist fra Adriaterhavet til Montferrat i Lombardi, en avstand på 300 kilometer, på 40 dager."

 

Dette er bare en liten brøkdel av Da Vincis geologiske forfatterskap, men det er nok til å vise at han var den dyktigste observatør av geologiske fenomener siden ibn Sina. Det burde også stå en byste av da Vinci på alle geologers skrivebord.

 

Mange byster

Etter da Vinci fødtes det mange flinke, italienske hjerner på 1500-tallet. De samlet data og observasjoner og la fram slagkraftige teorier som sikret geologien en produktiv framtid. Men ballen gikk ikke i mål før på begynnelsen av 1800-tallet, da britiske og franske geologer entret arenaen.

 

Men det er en lang historie. Før den kan fortelles, må det ryddes plass til mange nye byster på skrivebordet.